Dialog

Hva er dialog?

Dialog er en samtale mellom en eller flere personer.

 

Hvordan er syntaksen for dialog?

Eksempler:

• "Hei på deg."
• — Hei på deg. (replikkstrek/tankestrek)
• «Hei på deg»

Personlig foretrekker jeg varianten "", og bruker derfor den videre. Men «» er visstnok hva som gjelder. Det er uansett lett å bytte i etterkant (i et dokument), fremfor å bruke kråkeføtter for å klare å taste tegnene ;-)

Mer om tegnsetting her (ikkeslik) og her (korrekturavdelingen).

 

Hvordan brukes punktum i dialoger?

Dvs. komma, utropstegn, punktum og spørsmålstegn. 

Eksempler:

• "Hva skal du," sa Gunnar, "med den der?" (*)
• "Aldri i livet!" sa Gunnar.
• "Hei på deg." Gunnar satte seg.

*) Merk at Språkrådet vedtok endringer ang. komma i 2008. I Norge skal komma nå stå utenfor.
Slik: "Hva skal du", sa Gunnar, "med den der?"(men jeg er ikke komfortabel…ennå)

 

Er det andre tegn i dialogene?

Avbrytelse/tankestrek

Gunnar snudde seg etter datteren. "Hvor faen skal du kledd i det korte—"

"Skal du bare drite i," sa Irene og smalt igjen døra på vei ut.

Ellipse markerer tankestrøm eller oppstykket tale

"Din bedritne …"
"Jeg bare … eh … eh."

Ellipse markerer utelatte bokstaver i ord
"Fy faen…" (tankestrøm)

Mer om ellipse her og tankestrek her.

 

Hvordan vise hvem som sier hva?

På engelsk: Speech attributes eller speech tags.
På norsk: Tale-etiketter, anførende uttrykk eller anførende setninger (ganske rare de to siste).

Det er demonstrert over allerede, men man kan bruke en indikere taleren med en handling eller etikett, før utsagnet, midt i, eller etter.

Eksempler:

• Gunnar reiste seg. "Åsså jeg som trodde du viste hva du drev med."
• "Hun der," sa Gunnar, "vet overhodet ikke hva hun driver med."
• "De to der har ikke peiling," sa Gunnar.

 

Hvor ofte skal jeg bruke tale-etiketter i en dialog? 

Det er to ting som er viktig. Ikke for mye og ikke for lite. Det er avgjørende for leseren at man kan identifisere hvem som sier hva. Man må alltid åpne med enten en handling/action, nevne navnet i utsagnet, eller bruke tale-etikett.

Eksempler:

• Gunnar bøyde hodet ned og så forskrekket på våpenet. "Jeg viste ikke at den var ladd."
• "Du har ikke akkurat blitt noe tynnere Trine." (ikke Trine som sier dette, men det er sannsynlig at hun svarer nest, m.m. noen andre er spesifisert)
  "Å du har ikke akkurat blitt noe mindre frekk." (Dette er Trine)
• "Hvor lang er en pinne?" sa Gunnar.

Trikset er å sørge for at leseren hele tiden har kontroll på hvem som sier hva, når dialogen er lang. Du må derfor åpne med en indikasjon om hvem som sier hva, og deretter føye inn hvor det er nødvendig med en handling eller tale-etikett slik at man ikke faller av.

Eksempel dårlig:

"Hei," sa Gunnar.
"Ikke interessert." Heidi rettet på puppene i den trange kjolen. "Stikk!"
"Jeg tar ikke et nei for et nei."
"Nei."
"Nei, nemlig."
"Nei, da vet vi det."
"Mye nei her."

Antar at flere enn meg falt av her!

Eksempel godt nok:

"Hei," sa Gunnar.
"Ikke interessert." Heidi rettet på puppene i den trange kjolen. "Stikk!"
"Jeg tar ikke et nei for et nei."
"Nei."
"Nei, nemlig." Han tok frem en pakke sigaretter.
"Nei, da vet vi det."
"Mye nei her."

Ikke verdens beste dialog dette her, men poenget var bare å forvirre litt. Teksten 'Han tok frem en pakke sigaretter' angir at det er Gunnar som snakker. Derfra og ned bør det være lett å holde tråen. 

 

Hvordan kombinere dialog med handling og tanker?

Det er delvis demonstrert hvordan man fletter inn handling, men for å gjøre det tydeligere bruker jeg farger.  

Grønn er handling/action, gul er tanker. Dialogen er som før.

Eksempler:

• Gunnar reiste seg. Hvem faen trodde han at han var? "Du må ikke tro at du kan lære far din å runke." 
• Hun der var fin. "Jeg er singel," sa Gunnar og satte seg.
• "Skal vi kline?" Gunnar fuktet leppene. "Jeg er klar." Han åpnet øynene. Hvor ble hun av?

 

Hvordan formaterer man en dialog?

Formateringen som gjelder er hver person sin sin paragraf.

Eksempel:

Gunnar satte seg i sofaen, helt uten å søle drinken han hadde med seg. "Du ser bra ut i den kjolen."
 "Takk." sa hun. "Mannen min har kjøpt den til meg."
Hun var fantastisk vakker. Han blåste i om hun hadde mann eller ikke. "Hva sier du til en dans?"
Kvinnen i rødt reiste seg. "Takk, men jeg danser kun med mannfolk." Så gikk hun.

Det kommer ikke så bra frem her, da blogger ikke er helt oppdatert i forhold til formatering av manus og denslags :-) Ta en titt i dine egne bøker, så vil du se at karakterene får egne paragrafer og ikke minst en fin formatering.

 

Hvordan er det med nåtid og fortid i forhold til dialog og tanker?

Godt spørsmål. Dette har jeg ærlig talt ikke helt kontroll på. Jeg har tittet litt rundt og forsøkt å finne ut av det. Virker som det er litt forskjellig.

Skriver du 1.person nåtid virker det naturlig at både dialog og tanker skal være nåtid.
Skriver du 1.person eller 3.person fortid har jeg sett begge deler.

Noen sier at at dialogen skal være nåtid, men tanker fortid. Selv synes jeg det virker som naturlig å ha tanker og dialog i nåtid. Jeg er som sagt usikker. Kommer derfor tilbake til dette senere, når jeg har fått kontroll :-)

Her er en link om emnet.